Sunday 2 August 2009

Arrestantens løslates

La meg få begynne med å nevne at dette er et flåsete innlegg. Siden lørdagskvelden, og dertilhørende festligheter er like rundt hjørnet, har jeg verken tid til å bedrive research eller til å besinne meg. Jeg unnskylder dermed på forhånd for alle floskler, klisjeer og generelle styggord.
De siste årene har vi gjennom media kunnet følge stadig flere drapssaker, med det fellestrekk at drapsoffrene er tilfeldig utvalgte- og drapsmannen er en innvandrer/asylsøker som i ettertid hevder seg såkalt ”psykotisk” i gjerningsøyeblikket. De har tidligere vært i kontakt med helsevesenet , og alle hevder at det var ”stemmer i hodet” som befalte dem å drepe.
Jeg ikke forstår hvordan det å være ”utilregnelig” er et ”Arrestanten løslates” kort, og det er betenkelig at rettsvesenet synes å ha et rimelig stort smutthull. For øvrig kan det bemerkes at det urnorske i å drikke seg fra sans og samling, (og høre stemmer både fra øst og vest) - ikke kvalifiserer til noen ting..
Uansett..
Alle er de også blitt dømt til tvunget psykisk helsevern – og alle slapp/slipper de ut igjen relativt raskt. Vi husker vel alle med forferdelse (og tilhørende gnagsår, da vi ikke turde ta trikken på en stund..) ”trikkedrapsmannen” som drepte 1 og lemlestet 5 på en trikk her i byen? Husker vi også at han slapp ut etter 6 måneders psykisk helsevern? Neppe..
Den siste tiden har til og med Nord-Norge hatt lignende tilfeller, jeg nevner blant annet ”leieboeren” i Tromsø som knivstakk husverten, hans gravide kone og hennes gamle mor på 70 år. Deretter kom ”morgenfuglen” i Bodø, som regelrett slaktet en småbarnsmor i 7-tiden om morgenen i et rolig nabolag med 40 knivstikk. Gjett hva begge ble idømt? Jada, psykisk helsevern.
Hva er så poenget? (Bortsett fra at vi alle må se oss over skulderen framover da moder Norge tydeligvis ikke gråter over spilt blod..)
Poenget er at jeg naturligvis ikke klandrer den aktuelle asylsøker/innvandrer. Det er staten som har blodet til ofrene på riksvåpenet, og som sitter med ansvaret. Disse menneskene ankom landet vårt med traumer, psykoser og alskens sjelelige arr etter år i diverse krigssoner - og har ufrivillig endt opp som drapsmenn og hatobjekter.
Det forekommer meg som relativt åpenlyst at den første kontakten med helsevesenet etter ankomsten i Norge er for dårlig. Utgangspunktet må nesten være at dersom en er berettiget til opphold i Norge, som enten flyktning eller asylsøker, så trenger en psykologisk assistanse i en god stund framover. Et interressant spørsmål er derettter om norske psykologer er kvalifisert til å arbeide med (og framfor alt gjenkjenne) krigstraumer? Det er vel knappest en hemlighet at yrkesstoltheten til medisinske profesjoner i Norge er usunn stor, så dersom manglende kvalifikasjoner var et problem ville dette bli flagget høyt? Neppe..
De respektive psykologene og psykiatrikere som behandlet disse i forkant av drapshandlingen -vurderte disse tikkende bombene som tilregnelige og normale. Underlig nok blir samme person (nå drapsmann), relativt kort tid etter drapene vurdert på samme måte – og kan følgelig slippes ut under 1 år etter at drapshandingen fant sted.
Er dette tilfeldig? Eller i tråd med Stortingets politikk om å redusere antall langtidsopphold (og tilhørende nedbygging av langtidsplasser på diverse psykiatriske institusjoner)? Gjør bare norske psykologer det Storting og Regjering har bedt om? Reduserer antall langtidsopphold (uansett pris for samfunnet?)
J`Accuse!

Wednesday 29 July 2009

Om en av de største byllepestene i dagens samfunn...

I sann ”Anonyme Alkoholikere”-tradisjon, har jeg en erkjennelse å komme med. – Hei, jeg er en pen pike, og jeg hater skuespillere. Det er sjelden en pen pike ser seg nødt til å bruke et såpass kraftfullt uttrykk som hat, men i dette tilfellet var det rett og slett ingen vei utenom.

I Norge er skuespiller bare et annet ord for sosialklient. Sistnevnte gruppe hever lønnen sin på NAV, og gjør ikke annet for pengene enn å drive dank, ”leke” med vennene sine og irritere sine omgivelser. Mistenkelig likt det skuespillerne også gjør? For det fleste av dem begynner det med en ”utdannelse” på Statens taterhøyskole (merk likheten mellom skrivemåten for teater og tater- tilfeldig? Neppe…). Etter endt tid på anstalten, blir de aller fleste av dem ansatt ved en statsfinansiert institusjon. Nathionalteateret, Oslo Nye teater og hva de nå heter alle sammen. Årsaken? 90% av dem har ikke talent til å lykkes ute i den kommersielle verden. På samme måte som sosialklienter har problemer med å få en ordentlig, samfunnsnyttig jobb – makter altså majoriteten av skuespillere heller ikke denne oppgaven.

Hva vil det så si å bli ansatt på et statsfinansiert teater? VI- ærlige, redelige, arbeidssomme og intelligente mennesker betaler lønnen deres over skatteseddelen. Og, det er heller ikke lite de skal ha. Der sosialklienter nøyer seg med noen tusenlapper i måneden, skal rottene på teateret ha likeverdig lønn med en utdannet, sammfunnsnyttig og oppegående sykepleier eller lærer.

Det er ikke bare teaterene som er ille. Det meste av norsk film er også statsfinansiert, for ikke å snakke om NrK. Er det en ting jeg virkelig vil ha meg frabedt, så er det å betale NrK-lisens. Hvorfor i guds navn skal jeg, i tillegg til all skatten jeg pumper inn i statskassa, betale ekstra for at avdankede, middelaldrende misfostre skal få komme på tv? De dukker opp jevnlig på Nrk- særlig i dårlig sendetid i agurksesongen. Uten å nevne navn, holdt jeg nylig på å sette mitt glass med Bollinger i halsen, når jeg var så uheldig å skru på tveen en mandagskveld. Her opptrer et fugleskremsel av et kvinnemenneske i en eller annen birolle i en elendig norsk krimserie. I en komersiell kultur, ville vedkomne måtte nøye seg med jobb som ”skrekk- og advarselplakat på sigarettpakker” eller som ”før-skrekkeksempel” hos plastiske kirurger. I dagens Norge derimot: der blir de tv-underholdning…

Men selv om skådiss-pakket er vår tids dyreste sosialklienter, tror du de er takknemlige? Neida, selvsagt ikke. I godt samspill med tabloider på trykk eller i eteren, syter de og klager for det mest absurde. – Jeg måtte søke teaterskolen 5 ganger før jeg kom inn, jeg er for stygg skjønner du. MEN SÅ TA ET HINT MENNESKE! Når så du sist en med bare 2-ere fra videregående som fikk forsiden i VG under klagesangen: -Jeg har søkt medisinlinjen på universitetet 5 ganger uten å komme inn, jeg er for dum skjønner du…..

En annen klassiker, er at de fuleste av de kvinnelige skuespillerne klager over at de ikke få like mange roller som sine litt bedre utrustede ”yrkesfeller”. Ofte ser du en eller annen røy på 40+, men flere dobbelthaker enn hun har fingre og rynkene hengende i tredobble poser over øynene (slik at de så vidt synes) – uttale noe slikt som: - det er så urettferdig at jeg ikke får rollen som sexy forførerske… Hvor lite selvinnsikt har virkelig disse menneskene?

Pene piker krysser både fingre, tær (og nesten beina) i håp om at FrP vinner stortingvalget- slik at de kan kutte den lovede milliarden i kulturbudsjettet. Det er ikke velferdsstatens oppgave å finansiere de ugjennomførbare drømmene til eksentriske, halvgale skådisser som nekter å utføre et ærlig dagsverk.

Tuesday 28 July 2009

Frode Thuen paradokset

For den observante ukeblad- og tabloidpresseleser, og den oppmerksomme seer av helse- og livsstilsprogrammer, vil navnet Frode Thuen få det til å ringe en bjelle. For dere andre kan jeg opplyse at Thuen er vår tids selvutnevente ekspert på samliv og samlivsproblemer. Formelt er han visstnok psykolog, og har da forhåpentligvis også klart å tiltrekke seg noen klienter gjennom årenes løp.

Etter å ha sett og hørt hva Thuen har på hjertet ved bare et par anledninger, kan han ved første øyekast virke som en interessant mann. Han har forsøkt å øke sin troverdighet med å gi ut bøker om blant annet utroskap, og sier at han baserer mye av det han sier på egenopplevde erfaringer. Men, dersom en går hans såkalte sannheter nærmere i sømmene- er det ganske mange ting som begynner å skurre rimelig heftig.

Ta boken hans ”Utro: om kjærlighetens bakgater” som eksempel. Boken er, etter min mening, vår tids mest suverene verk i faktaløs og virkelighetsfjern skremmselspropaganda. Her finner du side opp og side ned med moraliserende og avkrekkende eksempler på hvor ille det vil gå med en utro sjel – og dennes elsker/ elskerinne. Vi får høre at en mann som er utro, aldri er det på grunn av at han lever i det dødfødt forhold. Heller aldri fordi han forelsker seg i en annen kvinne. Hunkjønn som frivillig eller ufrivillig ender opp som elskerinne, vil få (og ja jeg siterer) ”kjærlighetssorgen som en bittersøt følgesvenn resten av livet.”

Hvem er det Thuen bygger sine såkalte forskningsresultater på?

Omtrent 50% av alle ekteskap havarerer. Det er et faktum ikke en gang Frode Thuen kan benekte. Men, han vil altså ha oss til å tro at i hvert fall 99,99% av disse skilsmissene kom i stand uten at en av partene ønsket seg ut av ekteskapet fordi vedkomne hadde funnet en ny kjærlighet. Høres det usannsynlig ut?

I min egen nære familie- og vennekrets, har 5 ekteskap havarert de seneste 10-årene. Her snakker vi om skilsmisser der jeg med 100% sikkerhet vet nokså eksakte detaljer om det sedvanlige hva/hvorfor/hvem og hvordan. Stemmer Thuen sine skråsikre generaliseringer på ”mitt” utvalg? Nei, snarere tvert imot. 4 av 5 skilsmisser kom i stand fordi en av ektefellene hadde funnet seg en ny partner. Er min bekjentskapskrets spektakulær i forskningsøyemed, eller har Frode Thuen urent mel i posen? I tilfelle det første er selvsagt Thuen mer en gjerne velkommen til å forske videre på mitt særegne nettverk….

Men Thuen stopper ikke med denne boken. I forrige uke kom jeg over et ukeblad på et venteværelse. I en reportasje om flørting var Thuen igjen på pletten, og uttalte seg med sin selvpåberopte autoritet som ekspert. Her fikk leseren vite at det finnes tre årsaker til at menn i etablerte forhold kan finne på å flørte med noen andre enn partneren: for å såre, for å få bekreftelse eller fordi det er en slags innebygd refleks som de egentlig ikke mener noe med.
Thuen utelukker dermed muligheten for at en mann kan flørte med en kvinne fordi han faktisk liker henne… Selv for Thuen var denne ”ekspertkommentaren” litt tynn..

Personlig tror jeg faktisk ikke at Thuen er så kunnskapsløs og naiv om han fremstår. Jeg tror han har en agenda. Det finnes sikkert gifte og samboende kvinner der ute som i hemmelighet sponser lønningen hans. Stillingsinstruksen er svartmalende mørkemann, og Thuens provisjon øker antakeligvis proposjonalt med propagandaspredningen. Her skal menn og kvinner skremmes fra å finne kjærligheten på ny! Bedre å råtne i et dødt ekteskap, enn å bli lykkelig med kone nummer to- det må da alle forstå.

Yrkestitler, forskningsarbeider og bokutgivelser gir dessverre autoritet. Det spiller ingen rolle hva man fyller arbeidet sitt med – så lenge den formelle cveen i orden. Med fare for å høres ut som en lærerinne på ungdomsskolen, tror jeg vi samfunnsborgere må lære oss til å bli bedre på kildekritikk: Ikke ta alt for god fisk, bare fordi noen kaller seg ekspert.

Monday 27 July 2009

Om partitester, skruller og det evige sosialdemokrati

2009 er valgår, og selv om det enda er agurktid – har både Nettavisen og VG greid å skape stor blest rundt sine såkalte partitester. Etter å ha ment meg igjennom begge, er rådet fra nyhetsgigantene soleklart: jeg bør stemme FrP. Resultatet er for så vidt ikke uventet. Opp gjennom årene har jeg beveget meg ett hakk mot høyre på den politiske skalaen omtrent hvert åttende år. Problemet er bare at Fremskrittspartiet ikke nødvendigvis er langt nok til høyre. Slik blir det gjerne, i den siste Sovjetstat som søta bror så anerkjennede har omtalt oss: i Norge er jo som kjent alle sosialdemokrater. Vel, IKKE jeg!

Spesielt galt blir det, når svaralternativene i slike tester er så begrenset. La meg ta ett eksempel. I VGs test omhandler et av spørsmålene alternative permisjonsordninger for nybakte foreldre. Her blir man oppfordret til å enten mene at foreldrene må få fordele permisjonstiden fritt mellom seg, at et visst antall uker skal forbeholdes far eller at velferdsgodet skal deles rimelig likt mellom begge parter. Min mening, er altså ikke et alternativ. Hva mener så en pen pike om dette temaet?

Grunnen til at en kan forsvare fødselspermisjon overhodet, bunner for meg ut i en argumentasjon om at ordningen skal være til beste for det nyfødte avkommet. Spebarn er fra naturens side, fysisk og psykisk, sterkt knyttet til sin mor. For å forebygge traumer av ulik art i resten av barndommen, ungdomstiden og i voksen alder – er det dermed forsvarlig at en velferdsstat legger til rette for at separasjon av mor/barn unngås i de første viktige spebarnsmånedene. Tar man mange legers anbefaling om at det er bra at barnet ammes med i betraktning, har du straks ytterligere en ekstra begrunnelse for samme sak.

Når vi da har slått fast at et spebarn er avhengig av sin mor, hvorfor skal da i alle dager far være hjemmet med biffen mens mor er ute på jobb? Hvilken faglig, psykologisk eller fysiologisk begrunnelse ligger bak et slikt valg? Ingen. Hele opprinnelsen bak et såpass tåpelig begrep som ”pappapermisjon”, er venstresidens ønske om utvannelse av kjønnene. Siden nordmenn er nordmenn, tilpassningsdyktige og strebende, har de med årene lykkes rimelig ”bra”. Den metroseksuelle mannen er mer vanlig enn machomannen, og de hankjønnede skrullene står på barikadene for å bevare og utvide sin rett til å tørke gulp og rocke til spebarnsgråt på heltid. Men- er det til barnets beste? Nei.

For oss som er en smule bevandret i dyrenes rike, blir dette poenget detso klarere. Ta menneskets beste venn, hunden, som et godt eksempel. Nye hundeeiere får ikke ta en valp fra moren sin, før det har gått omtrent tre måneder. Valpen trenger melk, opplæring og omsorg fra moren for å bli klar for møtet med verden. Ingen roper om at valpen trenger faren: han kan liksågodt være en skikkelig maskulin avlshingst fra en helt annen kant av landet…

”Pappapermisjon” er ene og alene et ”gode” (kommer selvsagt helt an på hvilken ”mann” som blir påtvunget permisjonen”) for de voksne. Betalt ferie for moderne gutter som streber etter å være såpass likestilte og myke- at de ønsker å erstatte mor i den første båndknyttingsfasen av barnet liv. Når pene piker en gang danner et eget politisk parti, vil derfor alternativet ”fødselspermisjon forbeholdes kun mor” endelig bli å finne i de nettbaserte partitestene.